Innlegg av Liv Barbro Veimodet
Undertegnede hadde gleden av å få sitte i «billettluken» under søndagens konsert i Begnadalen kirke. En konsert som Sør-Aurdal koret og Vestre Slidre sanglag arrangerte – og som de hadde invitert Caledonia Jazzband til.
I forkant av konserten fikk jeg pratet litt med dirigent Jan Henrik Bakke om hva vi kunne forvente oss, og jeg spurte: «Årets konsert har fått tittelen «Sangen om gleden». Er det lov å love publikum god stemning?»
Jan Henrik humrer og svarer: «Ja, hvis ikke må vi nesten refundere billettene – i ren glede, selvfølgelig.» og fortsetter litt mer seriøst: «Tittelen er hentet fra Sangen om gleden av Sigvart Dagsland, med tekst av Erik Hillestad fra Kirkelig kulturverksted. Innholdet viser at glede og sorg henger sammen, to følelser som er tett knyttet til hverandre. Så ja – publikum får hele følelsesregisteret, men vi lover at de går ut med et smil.»
Resten av intervjuet måtte vi ta etter konserten – for publikum begynte å komme. 61 stk var det, og med kor og jazzband var det 93 stk i Valdres beste konsertlokale: Begnadalen kirke denne søndagskvelden.
En fantastisk konsert der det i perioder var vanskelig, ihvertfall for undertegnede, å sitte stille.
Torleif Ringsaker fra Vestre Slidre sanglag bandt programmet elegant sammen med lune kommentarer og trygg formidling, noe som ga konserten en fin flyt fra start til slutt.
Dirigent Jan Henrik Bakke ledet koret med smittende og nydelig engasjement, og har i tillegg satt sitt tydelige preg på konserten gjennom egne, gjennomarbeidede korarrangement til de fleste sangene.
Etter konserten – intervju med Jan Henrik Bakke
Dere spiller med Caledonia Jazzband igjen. Hva er hemmeligheten bak det samarbeidet?
Caledonia Jazzband ble stiftet i 1982 og spiller det vi gjerne kaller New Orleans-stil, eller gladjazz.
De har en utrolig smittende spilleglede. Besetningen består av Eyvind Ellingsen på gitar, banjo og vokal,
Ola Lømo Ellingsen på trompet, Eystein Husebye på trombone, Christian Frank på bass og Bjørn Olufsen på trommer.
De har holdt på siden 1982, så de vet hva de driver med. Vi prøver bare å henge med så godt vi kan –
og late som vi er like kule =)
Dette er ikke første gang dere spiller sammen i Begnadalen?
Nei, første konserten i Begnadalen var i 2008. Årets konsert er faktisk den femte vi gjør i Begnadalen kirke.
Det har blitt en veldig fin tradisjon.
Programmet spenner vidt – hva ønsker dere å formidle gjennom sangvalget?
Vi har satt sammen et program som viser ulike sider av menneskelivet. Spirituals som Deep River og
Rise Up, Shepherd uttrykker håp om en bedre framtid. Samtidig har vi mer sårbare tekster, som
Det begynner å bli et liv av Ole Paus og Du ser meg i auga av Halldis Moren Vesaas med musikk
av Terje Eliassen. De handler om frykten for å ikke bli akseptert – men også om håp, tro og det å bli sett.
Dere har også med kjente klassikere?
Ja, blant annet You Raise Me Up av Rolf Løvland, som handler om hvordan vi kan løftes til å bli mer
enn vi tror vi er. Vi har også med den vakre Hymne til kjærleiken, opprinnelig av Edith Piaf, og
What a Wonderful World, kjent gjennom Louis Armstrong. Den siste minner oss om å verdsette det vakre
rundt oss – og i hverandre.
Det er også rom for både humor og rytme?
Absolutt! It's the Laughing Samba er nesten en liten tullelåt, men samtidig ekte samba som får fram
smilet. Og så har vi sterke bidrag som Hymn to Freedom av Oscar Peterson, som ble et symbol for
borgerrettighetsbevegelsen – en sang om verdighet, frihet og fellesskap.
Og litt lokal stolthet også?
Selvfølgelig! Sjå sole er nesten obligatorisk i Valdres. Den treffer rett i sommersjela –
selv om det skulle være overskyet utenfor.
Hvordan er samarbeidet mellom kor og musikere?
Veldig inspirerende. Sør-Aurdalkoret og Vestre Slidre sanglag storkoser seg sammen med bandet.
Det er stor inspirasjon for koret å synge sammen med så flinke musikere, som etter hvert er blitt gode venner.
Allerede under nedriggingen av denne konserten begynner vi å glede oss til neste.
Til slutt – hva betyr publikum for dere?
Alt! Publikum i Begnadalen kirke er fantastiske. De lar seg rive med, klapper, smiler – og noen danser kanskje
litt i benkeraden. Det gir oss energi til å yte litt ekstra.
Apropos det – jeg må bare innrømme: Jeg klarte ikke sitte stille under It's the Laughing Samba.
Da er du helt på linje med intensjonen! Den låta er nesten umulig å sitte stille til. Hvis publikum sitter helt rolig da, må vi vurdere å skru opp tempoet… eller sjekke om de har sovnet.