Travtrener Heidi Moen fra Begnadalen medvirker i TV2-serien «Norge bak fasaden»

Innlegg av Marilyn Almeida

– Det handler om ansvar

Når TV2 denne uken sender dokumentarserien «Norge bak fasaden – Jentene i stallen», er også Stall Team Moen i Begnadalen involvert. Travtrener og hesteeier Heidi Moen har det siste året vært en sentral stemme i arbeidet med å løfte fram historier om trakassering, overgrep og maktmisbruk i trav- og hestemiljøet – og TV-teamet har tre ganger besøkt henne hjemme i Begnadalen under innspillingen.

Serien er laget av journalistene Janne Amble og Kadafi Zaman, og retter søkelyset mot det de beskriver som en alvorlig ukultur i deler av travsporten. I over ett år har redaksjonen jobbet med saken og intervjuet mer enn 50 jenter og kvinner som forteller om alt fra seksuell trakassering til grove overgrep og voldtekter i miljøet.

Første episode har tittelen «Skylapper i sporten» og stiller spørsmål ved hvordan jenter og kvinner har blitt behandlet i et mannsdominert miljø – og hva man risikerer å miste dersom man sier ifra.

Andre episode, «De ansvarlige», undersøker om historiene handler om enkelttilfeller eller om en større ukultur som aldri ble truffet av metoo-bevegelsen. Her konfronteres også flere av mennene det er varslet om, samtidig som organisasjonene rundt sporten utfordres på hva de visste – og hva som faktisk ble gjort.

Saken startet med meldinger på Snapchat

Bakgrunnen for serien springer ut av en omfattende varsler-sak som først ble kjent gjennom NRKs avsløringer i februar 2025. NRK skrev at unge jenter i travmiljøet fortalte om seksuell trakassering, overgrep og maktmisbruk begått av profilerte personer i sporten. Avsløringene førte til store omveltninger i travmiljøet.

Midt i dette sto Heidi Moen fra Begnadalen. Gjennom Snapchat og andre sosiale medier begynte jenter og kvinner å kontakte henne direkte med sine historier.

– Jeg ble helt overveldet av alle historiene som kom da denne saken begynte å rulle. Følte et stort ansvar for å gjøre noe. Følelsene kokte inni meg, og frustrasjonen ble større og større da jeg forsto omfanget – og ikke minst tausheten og ansvarsfraskrivelsen jeg ble møtt med fra de med makt i sporten.

Hun understreker at hun selv ikke er et offer i saken, men at hun har valgt å bruke stemmen sin for dem som har opplevd overgrep og trakassering.

– Det viktigste oppi alt dette er ofrene og historiene deres. Det er de som er skadelidende. Jeg har bare valgt å bruke stemmen min høyt og tydelig for å støtte dem.

Stor stemme i sosiale medier

Heidi Moen er ingen liten aktør i sosiale medier. Facebook-siden «Travtrener Heidi Moen – Team Moen» har over 15.000 følgere, Instagram-profilen hennes har flere tusen følgere, og på Snapchat forteller hun at hun i perioder har hatt over 200.000 daglige visninger. Det var nettopp gjennom Snapchat at saken først fanget interessen til en journalist.

– Jeg har i forbindelse med disse sakene aldri kontaktet media først. Det hele startet ved at en journalist fra NRK fulgte meg på Snapchat og fanget opp det som ble delt der. Det er sånn denne prosessen begynte.

– I ettertid har jeg valgt å bidra tett og åpent, og det er et bevisst valg. Det står jeg for med rak rygg. Det hadde vært en urett å ikke bruke stemmen min i denne saken.

Da produksjonen bak «Norge bak fasaden» tok kontakt i februar i fjor, valgte hun å si ja til å delta.

– Jeg var desperat etter å dele ansvaret og følelsene med noen. Jeg oppfattet dem som seriøse og anerkjente, og det føltes helt riktig. Jeg trengte bekreftelse på egne følelser siden jeg følte meg helt på kant med eget miljø.

– Brutale og hjerteskjærende historier

– Brutale og hjerteskjærende historier fortsetter å tikke inn i innboksen min, og derfor skal jeg stå fjellstøtt i mitt bidrag til denne serien. Denne kampen skal vi ta.

Moen beskriver det siste året som svært krevende. Hun forteller at hun opplevde lite støtte fra travmiljøet da hun begynte å løfte fram sakene offentlig.

– Travmediene var imot meg fra første stund og trykket saker som gjorde det ekstra krevende å stå i dette. Jeg ble beskyldt for å skape falske rykter, bruke makten min feil, lage storm i vannglass og ødelegge omdømmet vårt.

Samtidig opplevde Moen stor støtte i sosiale medier.

– Jeg hadde over 200.000 visninger på Snapchat daglig, men likevel var det ingen som nevnte saken når jeg kom på travbanen. Jeg følte meg møtt med en kald skulder og nærmest utestengt. Uten støtten i sosiale medier hadde jeg aldri hatt mot eller krefter til å stå i dette.

Egen erfaring gjør engasjementet personlig

Moen forteller også at hennes sterke engasjement i saken har en personlig bakgrunn. Hun opplyser at hun selv ble utsatt for overgrep som barn – ikke i travmiljøet – men mener erfaringene har gjort at saken berører henne ekstra sterkt.

– Jeg er et overgrepsoffer selv, men det skjedde ikke i travsporten. Det er nok derfor jeg blir så følelsesmessig engasjert i denne saken. Det er både en styrke og en svakhet at jeg har egne erfaringer med problemet.

– Jeg tenker ikke lenger at det var min skyld eller mitt ansvar. Jeg trenger ikke at noen synes synd på meg, men kanskje kan jeg bidra til å sette ord på hva slike opplevelser kan gjøre med et menneske. At hvem som helst kan være et offer – og at man likevel kan være tilsynelatende velfungerende selv om man bærer på slike sår.

– Det føles som en oppreisning

Moen opplever at dokumentaren kan bli viktig for mange av jentene som har fortalt sine historier.

– Jeg opplever at jentene i saken endelig føler seg hørt og sett, og at dette føles som rettferdighet og en oppreisning for dem.

– Å bruke «omdømme» som argument for å tie, er i mine øyne en klassisk hersketeknikk. Når jenter og kvinner sier ifra om urett, blir de ofte beskyldt for å være ute etter oppmerksomhet. Det skaper frykt, skam og skyldfølelse for ofrene, og flytter oppmerksomheten bort fra det som faktisk betyr noe.

Håper flere tør å si ifra

Moen tror dokumentaren kan føre til at flere står fram med sine historier.

– Jeg tror det kan komme et rush av jenter som står fram og som forhåpentligvis velger å anmelde det de har opplevd.

– Jeg angrer ikke på at jeg gikk inn i dette, men det har kostet mer enn mange kan ane. Jeg har fått mange «fiender», og det føles ubehagelig. Samtidig føler jeg at dette handler om noe mye større enn meg selv. Det handler om ansvar – og om å være med på å rydde opp.