Innlegg av Martin Bordewich Strøm
"Det var en vinter med mye snø, den der – 1962/63" forteller Christoffer Rustebakke. Men kulde og snøhauger stoppet ikke bygdefolket fra å prøve noe helt nytt: fjernsyn!
På Rustebakke i Garthus ble det satt opp et prøveoppsett av TV-antenne – som var tidlig for området. Det var ikke bare å plugge i en ledning og skru på apparatet; her måtte det klatres, prøves og justeres.
På bildet fra den dagen ser vi (fra venstre): Kristoffer Eid, Henry Paulsen, Anders Paulsen og Christoffer Rustebakke. Henry holder stanga til antenna, mens Anders støtter og passer på at alt står støtt. Staten eide nettet på den tida, men det var Radio Sport i Hønefoss som stod for utstyret.
Faren til Henry hjalp ofte Radio Sport med å sette opp antenner og kabler i bygda, og det ble mange slike små ekspedisjoner før signalene endelig kom inn.
De første som fikk inn TV-bildet her på austsida var Harald Gulbrandsen, Anna og Haakon Eid, og Gudrun og Harald Aslaksrud etter det Christoffer minnes. Han forteller at man som ung gjerne gikk på besøk til en nabo for å se TV for barn– det første jeg husker å ha sett.
«Vi sto der og hikla med antenna til det endelig kom noe bilde. Da var det jubel i stua!» – forteller Christoffer Rustebakke, som var med da prøveantennen ble satt opp.
Etter hvert ble signalene fanget opp også på Kjellerknatten, og lokalet ved Magne Damslora i Begnadalen ble et samlingspunkt når det var sending. Hele bygda fulgte med – fra svart-hvitt-skjermene med snø på. På denne tiden befant snøen seg både ute og inne, for de som husker det.
Slik begynte TV-historia i bygda vår – med snø i håret, masse dugnadsånd, og en antenne som måtte peke akkurat riktig vei for å fange inn reflekser.
Prøveoppsett av tv antenne på Rustebakke.
I bildet fra venstre:
Kristoffer Eid, Henry Paulsen, Anders Paulsen, Christoffer Rustebakke
Foto: Einar Rustebakke