Nyheter

BEGNADALEN STÅR SÅ ABSOLUTT PÅ MITT OG FAMILIENS SAKSKART.

Vi som er prester har mange muligheter til å møte mennesker. Jeg ønsker å møte folk i Begnadalen der mulighetene byr seg. Jeg synes det er viktig å ta seg tid til å møte de mennesker som kommer i ens vei. Man trenger ikke å lete etter anledninger - men ta de sjansene som byr seg.

Sier Eiliv Lønningen, den nye presten i sognet. Eiliv Lønningen er fra Fana rett utenfor Bergen og var ferdig med studiene ved Menighetsfakultetet i Oslo i 1987. Eiliv har vært gift med Jofrid siden 1984 - de har barna Kjell Arne på 5 år og Anne Elisabeth som straks blir 11.

- Jeg synes også det er viktig å engasjere seg i samfunnet utenom jobben. Det er viktig å bli kjent med folk på flere arenaer. Det sosiale livet spiller en viktig rolle også for den som er prest. Dette kan også gi en trygghet når en møter folk i jobbsammenheng. Enten dette er i gledelige begivenheter eller i sorg/krisesituasjoner. For min del blir pappa-rollen viktigere ettersom barna nå vokser til - og jeg kan godt tenke meg å delta i noe frivillig arbeid i for eksempel et idrettslag.

Etter å ha vært feltprest et år og jobbet ved folkehøyskolen i Hurdal like lenge, bar det nordover med familien Lønningen. I Bodø ventet jobb som prest for skoleungdom - og de siste 9 årene har Eiliv vart sogneprest i Lødingen og Sørfold. Nærhet til familie på Vestlandet - og venner på Østlandet trakk etter hvert sørover - ikke minst barnas nærhet til besteforeldre. Jeg ønsket også å komme til et prestegjeld der det var flere prester. I Nord-Norge var jeg alene - og da ble det ofte faglitteraturen som ble samtalepartneren, forteller Eiliv og fortsetter:

- Fra boligen vår i Hedalen til kirka i Begnadalen er det 7 kilometer. I Nord-Norge var avstanden til en av kirkene jeg hadde ansvar for nesten 70 kilometer, så 7 km er nært for oss - og vi ønsker å delta i det sosiale liv også i Begnadalen. Anne Elisabeth er allerede med i barnekoret her, så Begnadalen er ikke bare del av ansvarsområdet mitt, men står så absolutt på mitt og familiens sakskart.
- Å få møte mennesker med den ressurs som ligger i troen er spennende og utfordrende - og er noe av de viktige grunnene til at jeg valgte å bli prest. Jeg vil også gjerne få formidlet det håpet som troen gir - og hjelpe mennesker til kontakten med troen. - Hjelpe dem til å få kontakt med serveren - for å si det i moderne IT-drakt.

Eiliv Lønningen er en kar med mye humor og latteren sitter løst. Han bruker det meste av overkroppen når han snakker, og understreker meningene sine både med ansiktsuttrykk og hender og armer.

- Joda. Humor er viktig. Det kan hjelpe deg til et nytt perspektiv - til å se deg selv litt utenfra. En av bærebjelkene i humoren er gjenkjennelsen - og humoren kan også gi allmennopplæring. Når omsorgspersonene ikke strekker til, kan humoren ofte hjelpe.

Eiliv liker å holde seg i form, og har allerede hatt mange joggeturer rundt i Hedalen. I unge år var han aktiv speider, og synes det ga mange positive opplevelser. Han har også samlet på frimerker - og håper at kanskje et av barna kanskje kan ta opp den arven. Han betegner seg ikke som noen stor kløpper inne praktisk arbeid - men har heller ikke mer enn to tommeltotter. Han synes det er helt all right å holde på med vanlig praktiske ting hjemme. Men den nye presten er også en tenksom person. Han har tatt etterutdanning innen personalutvikling og ledelse, og i løpet av den timen hadde avtalt rakk han flere ganger å komme med filosofiske og pedagogiske tanker. Som denne han presenterte like før vi hadde brukt tiden vår og vel så det:

- Jeg har tenkt litt på dette om det er situasjoner i livet der folk lettere / med større iver stiller religiøse spørsmål? Er det tanker eller situasjoner som kan være innfallsport til menneskene selv. Dette synes jeg er interessant.

red

Nettsideansvar:  Ole Bjarne Strømmen