Siri og Rasmus snudde bekymringer til suksess: – Jeg tar heller en
angusburger enn en skje med tran
KREATIVE: Siri
Ødegaard og Rasmus Piltingsrud våger å tenke nytt. Foto: Geir Norling
Klipp fra avisa Valdres av Geir Norling 13.02.21
Da koronapandemien
satte en bråstopp for leveranser av Anguskjøttfe til hovedstadens restauranter
måtte samboerparet Siri Ødegaard og Rasmus Piltinsgrud tenke nytt. De fant ut
at kjøtthungrige hovedstadsbeboere kunne få kjøttet levert rett på døra.
BEGNADALEN: «Når berget ikke kommer til Muhammed, må Muhammed
komme til berget» heter et ordtak. Samboerparet tenke i den retninga. Hver tirsdag
går det en bil med kjøtt til Oslo-regionen.
– Vi er flere nisjematprodusenter i Valdres som står bak denne ideen.
Stølsvidda og Valdres Vilt er også med på bilen som Johannes Gudheim i
Gårdsbudet kjører. Kundene våre setter veldig stor pris på å få levert kjøtt
direkte på døra av en hyggelig god sjåfør, sier Siri Ødegaard.
– Før pandemien solgte vi 12 tonn kjøtt. I år regner vi med å omsette
15 tonn. Det vil si at vi skal slakte 50 dyr i år. Etterspørselen er bare i
startgropa. Vi synes det er gledelig at folk har fått øynene opp for vår
produksjon, sier Rasmus Piltingsrud.
Reko-ringer
Piltingsrud gard er også med på en del Reko-ringer i østlandsområdet.
Da har kundene forhåndsbetalt varene og møter opp på et avtalt sted for å hente
dem.
– Forskjellen her er at vi får direkte kontakt med kundene selv. Vi kan
slå av en prat, og vi kan fortelle om konseptet vårt. Vi bygger også opp en
egen gardsbutikk på Piltingsrud. Hytteeiere som skal på hytta kan kjøre innom
og få kjøpt varer der. I gardsbutikken har vi også en del andre varer, for
eksempel garn fra ulla til våre egne mohairgeiter, eller skilt som vi har laget
på skifer, sier Siri.
– Vi har solgt mer kjøtt etter at pandemien slo til. Vi får også solgt
de delene av dyra som restaurantene ikke ville ha. De ville bare ha det beste
kjøttet som indrefileter, biffer, entrecôter med mer. Nå får vi solgt
bogsteiker, kraftbein, oksehaler, kjaker, lever, oksetunger og andre
kjøttprodukter. Omlegginga har vært en suksess som vi ikke visste om før vi ble
tvunget til å legge om. Vi selger også mye viltkjøtt fra hjort og elg som er
jaktet på i skogene i og rundt Piltingsrud, sier Rasmus Piltingsrud.
GRASFORA ANGUSFE:
Disse dyrene får ikke kraftfor. Foto: Geir Norling
Grasfora Angusfe.
Selv om Piltingsrud gard har mange bein å stå på, som garn fra egne
geitergeiter, gardshotel. gardsbesøk hvor også kjendislamaen Pepper ønsker
velkommen til gards, så er det grasfora angusfe som er hovedsatsingsområdet.
I dag er det over 200 angusfe som beiter på Piltingsrud.
– Denne kjøttferasen er vel egnet her i Valdres. Det er flotte dyr. De
tåler å gå ute om vinteren også. Vi er veldig bevisste på at de bare skal fores
med gras. Vi vil ha en bærekraftig økologisk produksjon her om et par år sier
Siri Ødegaard som er veldig klar på at kjøttet fra angusfeet som ikke har fått
kraftfor har noen helsefordeler, sier Siri
– Vi har fått analysert kjøttet. En angusburger dekker dagsbehovet for
omega 3 fire ganger. Jeg tar heller en angusburger enn en skje med tran, ler
Siri.
– Vi satser også på økologisk drift. Vi har sandjord i Begnadalen. Den
tåler tørke dårlig og er ganske lett. Den holder dårlig på næringsstoffene. Vi
besluttet derfor å slutte med å pløye jorda på Piltingsrud. Vi tilfører
økologiske næringsstoffer etter utvidete jordprøver. Når vi pløyde og hadde en
tradisjonell form for jordbearbeiding forsvant en del humus og dermed karbon
rett ut i atmosfæren som co
Prinsippet er at
det bør være grønt så mye som mulig av vekstsesongen. Humuslaget øker ved at vi
grønngjødsler ved vekstskifter. Denne humusen som også holder på vannet i
tørkeperiodene inneholder mye karbon. Vi prøver å bygge jord og fange karbon.
Jorda vår nå har en god del mikroorganismer som er viktige. Humusinnholdet i
jorda vår har blitt bedre. Meitemarken har kommet tilbake. Dette er vår måte å
få til et miljøregnskap som går i pluss. Når vi dyrker på vår måte binder vi
vesentlig mer klimagasser enn våre metanprompende kuer slipper ut, sier Rasmus.
– Vi er også inne i en måte å bruke feet på som gjør at selve
beitemåten bidrar til å bygge humus, men det får vi ta i neste episode, ler
Siri.
Tre kundegrupper
Siri har sett at det er tre forskjellige kundegrupper som kjøper kjøtt
fra Piltingsrud. Hun har også sett at stadig flere blir bevisste på hva de
spiser.
– Den ene gruppa er de som har fått øynene opp for at vårt kjøtt er
sunt. De kjøper kjøttet vårt fordi de vil ha sunn mat. De er også bevisste på
at maten vår er kortreist. Vi bruker ikke kraftfor som er dyrket på den andre
sida av jorda. Vi bruker utmarksbeitet vårt.
– Den andre gruppa er dem som vil ha det helt spesielle. Det er mange
beviste hobbykokker som storkoser seg på kjøkkenet. De vil ha kjøtt fra
grasfora angusfe fordi de vet at kjøttet er marmorert med fett på en helt annen
måte. De kjøper det kjøttet som før gikk til restauranter i hovedstaden.
– Den tredje gruppa er de som stikker innom gardsbutikken vår på veg
til eller fra hytta, som vil ha kjøttet vårt fordi de vet at det er kortreist.
De vil ha lokal mat, sier Siri Ødegård
Framtidsplaner
Samboerparet har mage ideer, og de vil ha flere bein å stå på. De har
ansatt Hans Smit som har hovedansvaret for drifta i fjøset. Rachana Cornelia Brand
styrer nettbutikken og jobber også med andre prosjektet på Piltingsrud. Hun tar
seg blant annet av booking til gardshotellet.
TEAM PILTINGSRUD:
Hans Mit, Rachana Cornelia Brand, Siri Ødegaard og Rasmus Piltingsrud ved
Angusfeet som Piltingsrud gard har spesialisert seg på. Foto: Geir Norling
– Vi har blitt et team her nå. Vi utfyller hverandre og vi har mange
framtidsplaner. I dag leverer vi slaktet vårt til Nortura og til Fatland
slakterier. Vi får det tilbake til Reboli som skjærer det ned. Vi er veldig
fornøyde med de dyktige kjøttskjærerne hos Reboli på Leira. Vi har lyst til å
få et eget slakteri på garden. Da slipper dyra å bli stressa når de blir kjørt
til slakteriet. Kjøttet blir beviselig bedre når en minsker stressfaktoren, og
får til en mørning av kjøttet som starter umiddelbart etter at dyret er slakta,
sier Siri.
– Vi vil også bygge ut gardshotellet og besøksgarden. Det er viktig at
folk får se hvor matvarene kommer fra.
Samboerparet er også overbevist om at de er med på en grønn omstilling
av miljøregnskapet i landet.
Nettsideansvar: Reidar Schlytter