B 

Norsk Massivtre AS i Begnadalen seiler i medvind – utvider både produksjonshallen og arbeidsstokken

NYINVESTERING: Daglig leder Arild Øvergaard og Henning Brunstad ved den nye jiggen som bedriften installerte sist vinter. Jiggen er laga av Promek. Foto: Stein Åge Johansen

Stein Åge Johansen avisa Valdres 11.06.21
 

– Innen jul skal vi ha all produksjon i egne lokaler, opplyser daglig leder Arild Øvergaard hos Norsk Massivtre. Grunnarbeidet på ny produksjonshall er i full gang, og bedriften søker etter teamleder.

BEGNADALEN: Avisa møter en engasjert leder, som er stolt av at bedriften han har vært med å bygge opp de siste 13 årene nå går så det suser.

– Vi er ikke så store, men vi vokser steg for steg, og pilene peker oppover, opplyser Øvergaard. Splitkon, nord for Drammen, er størst på massivtre-produksjon her i landet. Vi blir ganske små til sammenligning.

Kreativt skilt: Dette skiltet viser navnet til bedriften og ogsåelementene de produserer, Kreativt. Foto Sten Åge Johansen.

Nordk Massivtre har i dag 12 ansatte, fordelt på ni årsverk. I tillegg leier de inn noe ekstrahjelp ved behov.

Miljøet er internasjonalt. Blant annet  er det tre ansatte fra Litauen, så kommunikasjon foregår både på norsk og engelsk.

INTERNASJONALT MILJØ: Aurimas Piliciauskas fra Litauen er produksjonsleder og reinskjærer seksjonene etter at de er satt sammen. Foto: Stein Åge Johansen

Merker økningen

Øvergaard forteller at bedriften har hatt en omsetning på mellom 10 og 12 millioner kroner de siste tre åra.

I år ser det ut til å gå enda bedre, da nye investeringer gjør at produksjonen flyter bedre, og de har mer å gjøre enn noen gang.

– I vinter investerte vi i en ny jigg som mer enn doblet produksjonskapasiteten vår. Materialene legges i press i jiggen, for så å skrus sammen. Den nye jiggen er mer presis enn den forrige, og vi merker allerede resultatet av dette med mer presis montering, som igjen gir mindre ekstraarbeid. Nå flyter produksjonen bedre, og lønnsomheten blir også bedre.

Norsk Massivtre AS Begna

Beløp i hele 1000

Jiggen er laga av Promek i Hølera og kosta omkring en og en halv million kroner ferdig oppsatt. Montering og elektrisk styring av jiggen er utarbeidet i samarbeid med Elektrik AS som er nærmeste nabo til produksjonshallen.

– Vi har ikke hatt røde tall de siste årene etter at omsetningen begynte å ta seg opp, opplyser Øvergaard.

– Vi bygger opp bedriften steg for steg, og fører det aller meste av overskuddet tilbake i bedriften i form av investeringer i maskiner og utviding av produksjonslokalene.

Starta i Canada

Øvergaard forteller at å produsere i massivtre ikke er nytt. Det starta i Canada, og også i USA og i Mellom-Europa er det mye som blir oppført i massivtre.

– Til forskjell fra limtre, skrur vi sammen elementene, og setter dem videre sammen i seksjoner. Vi kan lage veldig mye forskjellig i tre. Vi er mer fleksible enn krysslimt og kan lage en stor variasjon av elementer, som spile-elementer og buet-elementer. Det meste av det vi produserer går til prosjekter utenfor Valdres.

Men Norsk Massivtre har også hatt prosjekter i Valdres.

I vinter skrev avisa om fjøset til John og Silje Nordtorp i Heggenes, som ble bygd av massivtre. Fjøset er nå ferdig, og bonden er veldig fornøyd med resultatet.

Også det nye turistbygget på Valdresflye har seksjoner fra Norsk Massivtre AS, og for tiden settes det opp en visningshytte ved Bagn.

Leier produksjonshall

I dag produserer de både i egne lokaler, og i hallen etter tidligere Interpower som de leier av Begna Bruk. Men til jul skal den nye hallen stå ferdig, og Øvergaard ser fram til å få all produksjon under eget tak.

PLANER FRAMOVER: Den røde hallen er dagens produksjonshall. Byggetrinn 1 er snart klar til oppføring, og byggetrinn 2 kommer noe lenger fram i tid. Foto: Privat

– Ikke minst ser vi fram til å få ned strømregninga, forteller Øvergaard.

– Hallen vi leier blir fyrt med elektrisitet, og for å holde varmen i en såpass stor hall på vinterstid, går det med mye strøm. Vår egen produksjonshall fyrer vi med flis. Flisa stammer fra overskuddet av produksjonen. Vi kverner opp avkapp og plankebiter, og har dermed rikelig tilgang på rimelig energi. Flisfyringsanlegget er dimensjonert til å varme opp eventuelle tilbygg.

Treklynga i Begnadalen

Norsk Massivtre AS er nær nabo med Begna Bruk, og kjøper råstoffet de trenger til produksjon hos dem. I tillegg ligger det også en tredje bedrift i området som produserer treprodukter, og flere er på veg.

Øvergaard liker å omtale området som ei «treklynge» av bedrifter som har trevirke som råstoff for sin produksjon.

BLIR TIL FLIS: Disse plankebitene blir kverna opp til flis, som igjen fyrer opp produksjonslokalene til Norsk Massivtre AS. Foto: Stein Åge Johansen

– I Sør-Aurdal vokser det mye skog. Norsk tømmer er ettertraktet som byggemateriale også utenfor landets grenser. Den norske skogen vokser sakte. Årringene ligger tettere enn den hurtigvoksende skogen lenger sør i Europa. Dette gjør det norske tømmeret sterkere og veldig godt egnet til konstruksjonsmateriale, men også utvendig panel, opplyser Øvergaard, som mener at bedriften hans ligger ideelt plassert for den produksjonen de utfører.

Han forteller at han har god dialog med Sør-Aurdal kommune når det gjelder utbyggingsprosessen, og han håper å få tak i nok kompetente medarbeidere slik at bedriften klarer å møte den økende ordretilgangen de opplever.

Dobler produksjonsarealet

Øvergaard har stor tro på den nye hallen som skal bygges sammen med det produksjonslokalet de eier.

– I dag eier vi en hall på omtrent 900 kvadratmeter. Den nye hallen bli tilsvarende stor, og jiggen vi installerte i vinter skal flyttes over fra hallen vi leier og inn i nybygget.

I tillegg til å få alt under eget tak, ser Øvergaard på muligheta til å drive rasjonelt med gjenbruk, eller ombruk, av materialer. Han tror det ligger gode innsparinger i å kunne bruke opp igjen trevirke.

– I limtreproduksjon skal alle materialer høvles. Vi har ikke det problemet. Derfor kan vi satse på å bruke opp igjen materialer uten særlig bearbeiding og uten at det vil forringe kvaliteten på produktene våre, mener Øvergaard.

«Grønnere» produksjon

Tegninga av den nye produksjonshallen viser også et andre byggetrinn, men dette er noe lenger fram i tid, forsikrer Øvergaard.

Her er tanken at produksjonen skal bli «grønnere». En ytterligere industrialisering av produksjonen, der de skal bytte ut de 40 centimeter lange stålskruene som de bruker til å skru sammen elementene og seksjonene, med treplugger (tredybler), slik at produktene blir i 100 prosent tre.

SOLID SKRUE: Norsk Massivtre AS skrur sammen elementene. Til det bruker de 40 centimeter lange treskruer. Foto: Stein Åge Johansen

Øvergaard forteller at dette kan gjøre seksjonene sterkere fordi alle trefibrene går i samme retning, og at de da kan gå ned en dimensjon på tak og etasjeskillere.

I både Canada, USA og i Mellom-Europa er produkter i 100 prosent tre veldig etterspurt. I disse områdene har de lenger erfaring i å produsere i massivtre, opplyser Øvergaard.

Stor etterspørsel

– De siste åra har markedet for bygging av hytter og fritidsboliger tatt helt av, og trevareprodusentene sliter med å serve markedet med materialer. Av den grunn har det til tider vært utfordrende for Norsk Masstivtre å få tak i nok råvarer.

Øvergaard forteller at så lenge de har råstoff går produksjonen for fullt, og at de til tider må produsere på overtid.

– Tidligere har vi gjort forsøk på å dele produksjonen opp med skiftarbeid. I dag prøver vi å klare oss med normal arbeidstid fra 08.00 – 17.00, men vi vurderer fortløpende om vi skal gjeninnføre skift, nå som etterspørselen fortsetter å stige. Utfordringa er at vi mangler arbeidskraft, forteller Øvergaard.

– Nå om dagen er etterspørselen etter våre produkter så stor at vi nærmest kunne dobla bemanninga, opplyser Øvergaard.

Han skulle også ønske at leverandøren deres hadde større kapasitet.

VISNINGSHYTTE: Norsk Masstivtre AS opplever stor etterspørsel på deres produkter om dagen. Derfor har de satt opp ei visningshytte nær Bagn som en del av markedsføringen. Foto: Privat

Kvalitetssikring

Øvergaard opplyser at de har streng kvalitetskontroll både på råvarene og arbeidet de utfører. De har SINTEF-godkjenning på kvalitetskravene og gode sjekkerutiner. Denne kvaliterssikringen blir kontrollert hvert år og revidert hvert femte år.

Når det gjelder manuell sortering av materialet kreves det at den som utfører jobben har «øye for tre».

Øvergaard opplyser at det finnes ingen skoler som utdanner folk til produksjonsarbeider som de trenger. Folk får opplæring i bedriften. Han viser blant annet til Aurimas Piliciauskas fra Litauen som er produksjonsleder. Han har jobbet for bedriften i snart 10 år.

– De ansatte hos oss har en mangfoldig bakgrunn, opplyser han.

– Vi har en dataingeniør, en ingeniør på vannkraft, en sveiser og så videre. Dette er folk som er praktisk anlagt og som tilnærmer seg arbeidsoppgavene raskt. Kun en av våre ansatte er utdannet tømrer, og han jobber ikke i produksjonen, forteller Arild Øvergaard.

Prisene stiger

Øvergaard er litt bekymret over at prisen på råstoff øker kraftig om dagen.

– Prisene har steget flere ganger allerede, og det er varslet en ny oppgang seinere på sommeren. Prisen på materialer har nesten doblet seg i løpet av siste året, og dette må vi selvfølgelig ta inn igjen på produktene vi selger, opplyser han.

Optimist

Likevel har han stor tro på framtida og den utviklingsmodellen som bedriften hans jobber etter.

– Ved å ta steg for steg vil bedriften vår vokse seg til en solid industribedrift her i Sør-Aurdal. Vi vil nok aldri bli så store som Splitkon, men dersom vi skulle klare å kapre omkring 10 prosent av markedet i Norge vil jeg være fornøyd. Jeg ser på vår bedrift som en nisjebedrift, dette vises både på oppdragene vi får og jobbene vi utfører, avslutter Arild Øvergaard.

PRODUKSJON AV TAKELEMENT: Arild Øvergaard viser hvordan materialene legges før de sendes inn i jiggen i bakgrunnen. Foto: Stein Åge Johansen

Nettsideansvar:  Reidar Schlytter