B

Mina (22) byttet ut bygda med metropolen Paris:

-         Jeg har vel blitt litt herdet.


Publisert:  25.07.21 


Det er ganske stor forskjell på Begnadalen og Paris

 

PARIS: Mina Sofie Odde Schlytter (t.h) flyttet til Paris i 2019. Det har hun ikke angret på. Foto: Privat

Anne Marie Bang Fossberg avisa Valdres  25.07.21

Mina Sofie Odde Schlytter (22) fra Begnadalen skal snart ta fatt på sitt tredje år i verdensmetropolen Paris.

BEGNADALEN: Mina liker å stå på scenen.

I 2018 tok hun fatt på studier i Oslo for å realisere drømmen; å bli profesjonell skuespiller.

Etter å ha vært i Norges hovedstad i ett år, gikk ferden videre til Frankrikes hovedstad.

– Rett etter videregående begynte jeg på forstudium i teater ved Oslo kulturskole. Der ble jeg tipset om en skole i Frankrike. Det er en av få skoler i verden hvor man kan lære den skuespill-teknikken jeg liker best; teater.

– Jeg går på en internasjonal privatskole som er spesielt rettet mot teater. Jeg trives skikkelig både med skolen, og med å bo i en så fin og kul by som Paris, forteller Mina.

FORSTUDIUM: Rett etter videregående begynte Mina på forstudium i teater ved Oslo kulturskole. Her fra en oppsetning. Foto: Privat

Ung i Valdres

Mina forteller at oppsetningene med Ung i Valdres på videregående var en fin måte å prøve seg på scenen.

– Jeg var med i Ung i Valdres hvert år på videregående. Det likte jeg skikkelig, og det er en fin måte å prøve seg på scenen, forteller Mina. Det er jo en skikkelig oppsetning med øvinger, publikum og mange engasjerte. Jeg likte veldig godt å være med på Ung i Valdres.

– Jeg liker å stå på scenen og å underholde andre, så Ung i Valdres er et veldig fint minne, sier Mina.


PÅ SCENEN: Mina var med på scenen under Ung i Valdres alle tre årene hun gikk på videregående. Her med Jørgen Holden (midt) og Torje Lien Kolbu. Foto: Privat

Store forskjeller

Etter videregående flyttet hun inn med mormoren i Oslo.

– Det var skikkelig trygt å flytte inn til mormor. Sånn sett så følte jeg at jeg flyttet rett fra Begnadalen til Paris, siden å bo med mormor var så trygt godt. Og det var litt av en overgang! Det er ganske stor forskjell på Begnadalen og Paris, ler Mina.

Mina forteller at det er en ganske stor forskjell på nordmenn og franskmenn.

– Etter å ha bodd i Paris er det lite som er skummelt. Jeg har vel blitt litt herdet. Franskmenn er helt annerledes enn nordmenn. Om de er noe feil eller om du står i veien i gata så får du høre det. Folk der er ikke redd for å si i fra.

– De snakker mer fra levra. I Norge er folk kanskje litt mer redde eller forsiktige. Generelt er franske folk veldig direkte. Det er litt annerledes i begynnelsen, men samtidig også ganske forfriskende.

Hun forteller at hun begynnelsen synes det var litt skummelt å flytte til en så stor by, uten å kjenne noen der på forhånd.

– Det var noen ganger helt i begynnelsen jeg tenkte «hva har jeg gjort?". For jeg flyttet til en by jeg ikke kunne så altfor masse om, og hvor jeg ikke kjente en sjel. Heldigvis har det gått veldig bra, og jeg har fått flere venner fra overalt i verden som jeg kommer til å holde kontakt med.

Ting tar tid

Mina har også fått oppleve flere ting hun ikke liker så godt med Frankrike.

For etter å ha vært i Paris i to år rekker man å ha vært innom helsevesenet.

– Jeg fikk øynene opp for hvor godt og bra helsevesen som er i Norge, etter å ha blitt lagt inn på sykehus i Frankrike. Helsevesen i Norge er etter min mening mye mer effektivt, behagelig og velfungerende enn det i Frankrike, sier hun.

Det er visst nok ikke bare helsevesenet som er mer effektivt i Norge.

– Det å for eksempel skaffe et busskort kan ta deg tre uker. I Norge er det jo apper for sånt, sier hun.

Bor i «norskehuset»

Mina bor på det som heter «norskehuset» i Paris. I dette huset er det rundt femti nordmenn som bor. I tillegg til de femti nordmennene, bor det rundt femti andre i «norskehuset», men disse er fra andre land i verden enn Norge.

Nesten som et skikkelig stort kollektiv.

– I «norskehuset» er det samlet mange norske studenter. Der er det masse forskjellige folk som alle studerer forskjellige ting. Felles er at flesteparten i bofellesskapet er fra Norge. I området vi bor i er det flere slike hus knyttet til ulike land. Det er ganske kult.


NORMANDIE: Mina har hatt tid til å utforske Frankrike. Her er hun med en venninne i Normandie. Foto: Privat

Vært heldig under korona

Mina flyttet til Paris i 2019. Hun rakk å få en «normal» tid i Paris før pandemien gjorde sitt inntog.

– Jeg fikk heldigvis noen måneder uten korona, hvor ting var normalt. Da korona brøt ut var det jo vanskelig å vite hva dette viruset ville bety for hverdagen framover. Så jeg dro hjem til Norge og ble hjemme i seks til sju måneder. Det føltes ut som det tryggeste å gjøre. Det var en periode da jeg var hjemme hvor jeg var usikker på om jeg i det hele tatt hadde lyst til å reise tilbake til Frankrike.

– Under korona på det verste var det ganske strengt i Paris. På det strengeste var det portforbud til klokken 19 om kvelden. Så ble det sluppet opp til klokken 21, så til 23 også til slutt opphevet. Da det var på det verste måtte man også ha et slags attest for å bevege seg en mer enn en kilometer vekk fra der man bor.

Schlytter forteller at hun har vært heldig. Ettersom hun studerer teater regnes dette som et studium som krever fysisk oppmøte. Hun har derfor kunnet møte opp på skolen og ha undervisning.

– Det var skikkelig rart å gå gjennom gatene på veg til skolen, og ikke møte noen. Da jeg begynte i Paris var det sild i tønne i gatene. Da var det så mange mennesker at man kunne begynne å lure på hvordan alle fikk plass i byen. Så det var skikkelig merkelig at gatene ble støvsugd for folk, forteller Mina.

– Jeg kom hjem til Norge for noen dager siden. De siste to-tre månedene i Paris har heldigvis ikke vært så isolerte, og jeg har kunnet være mer med venner og sånn, sier hun.

 

ANNERLEDES: Mina forteller at siden Paris er så stort, og så mange forskjellige kulturer møtes, er det en større «takhøyde» for hva som er normalt i Frankrike sammenlignet med Norge. Foto: Privat

Trygghet og ro i Norge

– Hva liker du best med Frankrike?

– Oi, det er et godt spørsmål. Jeg liker veldig godt hvor annerledes det er sammenlignet med Norge. I tillegg liker jeg at ingenting er rart der, om det gir mening. Siden det er så ekstremt mange som bor der, så er det så vanvittig mange forskjellige folk. Det er på en måte en større «takhøyde» for hva som er normalt. Det er så mange kulturer som er samlet på et sted, det er veldig morsomt og spennende, sier hun.

– Hva savner du mest med Valdres når du er i Paris?

– Jeg savner veldig det å være i nærheten av naturen. I tillegg er Paris en veldig travel by, så det er alltid godt å komme hjem til roen som er i Valdres. Det er her jeg er vokst opp, det er godt å komme hjem til at alt er som vanlig. I tillegg er det en veldig stor trygghet å ha masse familie her og venner jeg har kjent i mange år, forteller Mina.

– Valdres er nok et sted jeg vanskelig bosetter meg permanent, men den roen som er her er veldig god og tygg. Jeg er en veldig hjemmekjær type. Det fant jeg ut etter jeg flyttet ut av Norge, avslutter Mina.

 



Nettsideansvar:  Reidar Schlytter