B

Mal

Kjell Eriksen (72) flytta til Hedalen med kona og et annet ektepar etter å blitt kjent med bygda gjennom hedalen.no. Ti år etter leder han sjøl bolystprosjektet i kommunen og håper den nye nettportalen til Mitt Sør-Aurdal kan bli en inngangsport for andre som vurderer å flytte til området.

Klipp fra avisa Valdres av Ingri Valen Egeland 14.02.21

HEDALEN: Idet mittsoraurdal.no lanseres denne uka, befinner prosjektlederen seg imidlertid på en helt annen kant av landet.

– For øyeblikket er jeg hos sønnen min på Senja for å hjelpe ham med å bygge kjøkken. Det blir i utgangspunktet lite reising fram og tilbake i disse tider, men nå er jeg på ei ukes «arbeidsleir», forteller han humrende.

– Dukka opp tilfeldig

Det er i Nord-Norge Kjell Eriksen har tilbrakt størsteparten av sitt voksne liv.

– Vi bodde mange år på Finnsnes, kona mi og jeg. Hun er fra Kristiansand, og jeg er født i Oslo og oppvokst på Kongsvinger. Sammen har vi fostra opp fire nordlendinger, før vi endte opp i Hedalen, forteller den nå godt integrerte innflytteren.

«Arbeidsleir»: Kjell hjelper sønnen David Solheim med å bygge kjøkken på Senja denne uka. Foto: Privat

– Allerede på 80-tallet bestemte vi oss sammen med et annet ektepar for at vi ville finne oss et sted hvor vi kunne bli gamle sammen. Flere av ungene våre flytta sørover etter hvert og det ble naturlig for oss å søke i den retninga da vi skulle se oss om etter et egna sted. Vi hadde nok i utgangspunktet tenkt oss et lite gårdsbruk og besøkte flere steder rundt om på hele Østlandet og Sørlandet som kunne være aktuelle, før Hedalen dukka opp litt tilfeldig.

Utsikt: Utsikten fra hytta på Sørreisa. Foto: Privat

Bygde bolig med annet par

Valdres hadde de alle hørt om, men det var det naturinteresserte venneparet som først kom på sporet av Hedalen.

– Valdres er en fantastisk naturregion. Jeg er ikke blant dem som mest aktivt benytter meg av naturen, men jeg synes det er deilig å være i den – fra huset vårt ser vi rett inn i Vassfaret, sier Kjell.

Kjell, kona og venneparet tok for ti år siden nemlig med seg flyttelasset og gjorde den gamle butikken til Odd Kvarme i Hedalen til hus med to leiligheter og fellesareal, tegna av Kjells arkitektsøster.

Staselig hus: Kjell Eriksen og kona bygde felleshus sammen med et annet ektepar og flytta til Hedalen for ti år siden. Foto: Dronefoto/Kjell Eriksen

– Vi fikk en veldig varm velkomst. Jeg husker for eksempel da vi nettopp hadde kjøpt huset og satt på plenen utafor, kom naboene og inviterte oss på kaffe for å ønske velkommen til bygda. Det virker kanskje som en liten, ubetydelig ting å gjøre, men det betyr mye.

– Da vi kom for å bygge huset, sa kommuneingeniøren til meg: «Du skal jo nesten ikke bygge, så du må ikke søke om nybygg, men om ombygging – det går mye fortere å behandle!». Å bli mottatt på en slik måte er fantastisk. Håndverkerne som hjalp oss med å realisere fellesboligen, er jeg sikker på at du ikke finner maken til andre steder – for min del var det å ta del i snekkerarbeidet en av de beste skolene jeg har gått i mitt liv, konstaterer han.

– En god inngang

Før den hjertelige mottakelsen og den kyndige hjelpen fra bygdefolket, var det likevel én viktig ting som leda fram til valget om å slå seg ned i Hedalen og gjøre drømmeboligprosjektet til virkelighet akkurat der.

– Hedalen.no var faktisk helt avgjørende – en slik uavhengig nettside med grundig informasjon om det meste, der vi kunne finne fram og bli kjent med bygda sjøl, var i alle fall det vi hadde behov for i en slik prosess. Jeg tror det kan være en god inngang til møtet med et nytt sted, fastslår Kjell.

Ti år seinere er den aktive 72-åringen integrert og engasjert i lokalmiljøet, folkevalgt kommunepolitiker og ansatt som daglig leder for samvirkeforetaket Mitt Sør-Aurdal.

Portal: Dette er det første som møter folk på den nye nettportalen til Mitt Sør-Aurdal. Foto: Skjermdump mittsoraurdal.no

– Der du får oversikten

Når det treårige bolystprosjektet som omfatter hele kommunen – og ikke bare den nye heimbygda – han er prosjektleder for, denne uka lanserer egen nettportal for å «ta imot» alle som snuser på ideen om å flytte til Sør-Aurdal digitalt, har han derfor klokkertro på prosjektet.

– Dette er ikke en kommunal side, men en kommunikasjonskanal der næringslivet, lag og foreninger, aktiviteter, turmål, severdigheter, jobbmuligheter og ledige landbrukseiendommer, tomter og boliger vil bli presentert. Det skal være et sted der du får oversikten og blir leda videre til rette instans.

Nylansert: Nettsidene til Mitt Sør-Aurdal ble lansert fredag. Foto: Skjermdump mittsoraurdal.no

Hellokal vare

Nettportalen som skal være Sør-Aurdals «ansikt» utad er for øvrig hellokal vare, ettersom Simen Thorsrud fra Bagn i Tala AS har stått for utforminga.

– Det er fantastisk å ha slik kompetanse i bygda som vi kan benytte oss av, sier prosjektlederen som sammen med varaordfører og styremedlem Olav Kristian Huseby har stått for mye av innholdet så langt.

– Det er når nettsiden er lansert at jobben virkelig begynner, og noe må bli til mens vi går. Det å sørge for oppdatert stoff til enhver tid kan nok bli ei utfordring, tror han.

Ordføreren blir blogger

Blant faste poster blir en månedlig videoblogg fra ordføreren og små visuelle glimt fra bygdene i kommunene, som Kjell sjøl står for.

Hilsen fra gamleordføreren: Ordføreren i Sør-Aurdal skal ha månedlig videoblogg, men også gamleordfører Svein Thorsrud bidrar og forteller om bygdehistorie på den nye digitale portalen. Foto: Skjermdump mittsoraurdal.no

– Jeg har laga videoblogg om mitt første møte med Hedalen. Det er Hedalen jeg sjøl kjenner best som ei rik og flott bygd, men det finnes flere bygder i Sør-Aurdal, så jeg har reist rundt og filma litt for å lage små presentasjoner fra de fleste. Sør-Aurdal er jo egentlig en bitteliten kommune i den store sammenhengen – jeg må si jeg er imponert over graden av entreprenørskap, kreativitet og engasjement som finnes her, mener 72-åringen.

Kjell har bakgrunn som dokumentarfilmskaper med NRKs programingeniørutdanning i bunnen – oppigjennom åra har han laga en rekke dokumentarer som har blitt vist både på statskanalen og utenlands, om alt fra kodefunn i Shakespeares litteratur til integrering.

Åpen om egne vansker

– For tida forsøker jeg sammen med Thomas Hoegh, som jeg samarbeida med Shakespeare-prosjektet om – som ble solgt til mange land – å lansere et dokumentarprosjekt om dysleksi, som er veldig personlig for meg. Jeg er sjøl dyslektiker og lærte ikke å lese ordentlig før jeg var i førtiåra. Jeg fikk god hjelp av naboen til bestemora mi da jeg var liten, men det er klart du føler deg dum når du stotrer og bare får røde streker på skolen.

– Faktisk er det mange kjente personer som har slitt med dysleksi, derfor ønsker vi å gå dypere i den materien. Jeg har også lokale prosjekter på gang om Base Elg og samarbeider med skuespiller og sambygding Cato Skimten Storengen om et prosjekt knytta opp mot Universitetet i Bergen som heter «Det var da det», der vi intervjuer 150 eldre over hele landet om barndom og oppvekst, forteller han.

Fortsatt sysler Kjell med yrket gjennom sitt eget aksjeselskap Videomaker, sjøl om han i utgangspunktet for lengst har nådd pensjonsalder.

Vil slippe til yngre

Akkurat det tenker imidlertid Kjell fint lite over. Han er like fullt opptatt av å slippe til yngre krefter.

– Jeg har lyst til å engasjere meg og har av den grunn sagt meg villig til å fronte dette prosjektet, Mitt Sør-Aurdal, over en periode, men man må etter hvert ha inn folk som kan drive dette videre inn i framtida.

– Om dette prosjektet ikke lever videre etter den første prosjektperioden på tre år, har vi ikke lykkes. Det viktigste framover nå blir å bruke pengene vi har til rådighet på en riktig måte og gjøre gode investeringer.

Bygdemøter på vent

Kommunen har bevilga 1,5 millioner kroner over tre år til prosjektet for aktiv bosetting. I tillegg kommer tilskudd fra fylket og det andelshaverne sjøl har spytta i potten.

– Foruten engangsbeløpet på tusen kroner, er det flere andelshavere som bidrar med årlige beløp fra 500 til 25.000 kroner. For øyeblikket ligger antallet andelshavere på om lag førti med alt fra lokale snekkere til større aktører som Begna Bruk og Hedda Hytter med på laget. Målet er å komme opp i femti. Det viktigste er at flest mulig engasjerer seg i dette.

Prosjektprosessen har på sin side fått et skudd for baugen med opprinnelig oppstart like før koronapandemien brøt løs for fullt her til lands. I lys av dette har både kommunen og fylket godkjent at prosjektstarten på papiret ble utsatt et halvår, med sommeren 2020 som formelt oppstartstidspunkt.

– Vi skulle egentlig holde bygdemøter om prosjektet, men det har ikke vært mulig å gjennomføre i disse tider.

– Ingen igjen til å flytte ut

Å trekke nye folk til bygda i ei tid der folk knapt nok beveger seg ut av døra hjemme, gitt smittesituasjonen i samfunnet, er ingen enkel oppgave.

Jobben med å kartlegge landbrukseiendommer, tomter og boliger som står ledige for bruk går likevel sakte, men sikkert framover.

– Å finne et fint, lite småbruk eller to som vi kan lokke potensielle innflyttere med på portalen, hadde vært gull verdt for arbeidet vi nå legger ned, sier prosjektlederen.

Det trengs, tror han. Folketallsutviklinga viser nedgang i antallet unge innbyggere i samtlige Valdres-kommuner over en tjueårsperiode. Alderssammensetninga blant innbyggerne er også det som i størst grad vil skape utfordringer i framtida, var blant det man kunne lese ut av demografiutvalget, leda av samfunnsøkonom og Høyre-politiker Victor Norman, sin rapport som kom på tampen av fjoråret.

– Til slutt kommer det ikke til å være noen unge igjen til å flytte ut – det gjelder hele Valdres. Der har man noe å ta tak i.

Grønne arbeidsplasser og sirkulærøkonomi

Prosjektlederen erkjenner at et bolystprosjekt ikke automatisk bringer med seg resultater.

– Jeg må innrømme at jeg i utgangspunktet har dårlig erfaring med kommunale utviklingsprogram – de varer kanskje en stund, men det blir ikke noe varig ut av det, erkjenner han sjøl.

Nordpå: Når den nye digitale portalen for bolystprosjektet i Sør-Aurdal, Mitt Sør-Aurdal, lanseres befinner prosjektleder Kjell Eriksen seg på gamle hjemtrakter nordpå ved hytta på Sørreisa. Foto: Privat

72-åringen har altså likevel påtatt seg oppgaven med å lede prosjektet – fordi det finnes håp og potensial i kommunen, slik han ser det.

– Det er tross alt flere lyspunkter. Vi bor i en kommune med flotte omgivelser og godt næringsgrunnlag, som ligger midt i Sør-Norge. Sjøl engasjerer jeg meg særlig for grønne arbeidsplasser og sirkulærøkonomi – der ligger det mange muligheter. Det er også noe som engasjerer unge. En annen fordel er at denne tida har vist oss at digitale løsninger og hjemmekontor faktisk fungerer i større grad enn vi kanskje har vært bevisste på før denne tida – det er ikke umulig å ha en jobbforbindelse i Oslo fortsatt, sjøl om man flytter til Sør-Aurdal, for eksempel, avslutter han.

Nettsideansvar:  Reidar Schlytter