– Denne
jobben er som å gå opp til eksamen hver dag, og hele det norske folk er
sensorer
I
Kollen: Karen-Marie Ellefsen har kommentert mange ulike sportsgreier, blant
annet hopp, som her i Holmenkollen. Foto: NRK TV
avisa Valdres av Kåre Strande publisert:27.
juni 2020,
– Det er ikke hjernekirurgi vi
driver med, men det skal være nøyaktig og riktig, sier sportsanker i NRK siden
slutten av 1970-tallet, begnadølen Karen-Marie Ellefsen, som i løpet av høsten
har sin siste jobbopptreden på NRK TV.
·
Oslo/Begnadalen: – Reglene er sånn at når du fyller
70, så må jeg slutte. Det er en begynnelse og en slutt på alt her i livet, sier
Karen-Marie, som ikke fikk den avslutningen på et langt yrkesliv i NRK som hun
hadde håpet.
– Koronapandemien har ødelagt det siste halve året av mitt arbeidsliv.
Det skulle vært OL i juli og friidretts-EM i Paris, som skulle åpnes på
70-årsdagen min 25. august. Det skulle vært masse spennende Diamond
League-stevner også, så det er kjipt, sier Karen-Marie.
Ikke lov å klage
– Men jeg har vel ikke lov til å klage, for det er mange som har vært
plaget mye mer av dette viruset enn meg. Jeg har vært og er redd for å få det,
men prøver samtidig å unngå det. Det går uansett ikke an å legge seg ned og
sutre over det, sier hele Norges sportsprogramleder, som ble ansatt fast i NRK
1. oktober 1979.
– Første frilansreportasjen jeg lagde var i januar 1977, og første gang
jeg var programleder og viste ansiktet mitt på TV var på en sportsrevy i pausen
mellom Skottland og Nederland under VM i fotball i 1978, minnes Karen-Marie.
Begnadølen tok artium og realskolen på Hønefoss, før hun satte kursen
mot Skjeberg folkehøyskole, der hun tok journalistlinja. Etter hvert ble det
forberedende på Universitetet, og det var temaene filosofi, logikk og
psykologi. Så tok jeg fransk mellomfag på Universitetet, og deretter
Journalisthøgskolen i Oslo, som jeg avsluttet i 1976.
Stor tomt: Heime i Begnadalen har Karen-Marie og
søstera ei fire mål stor tomt rundt huset, som skal klippes og holdes i stand.
Foto: Privat
Jobbet frilans
først
Karen-Marie var frilans produksjonsassistent i Dagsrevyen og
Sportsrevyen mens hun studerte, så hun ble godt kjent på Marienlyst etter
hvert.
– Jeg startet også med å studere statsvitenskap, men jobbet så mye i
NRK at jeg fullførte aldri det løpet, sier Karen-Marie, som har kommentert og
opplevd mye turn og friidrett opp gjennom årene.
– Det er de norske OL-gullene jeg har fått vært med på å kommentere, som
jeg husker best. Vebjørn Rodals OL-gull i Atlanta i 1996, og så var det Trine
Hattestad som endelig lyktes i Sydney i 2000, etter å ha vært favoritt flere
ganger før. Dette var også hennes aller siste mulighet. Så kom Andreas
Thorkildsen, noe overraskende i Aten 2004, før han gjentok bedriften i
Fugleredet i Beijing i 2008.
OL på heimebane
Sjøl om dette var fantastiske norske prestasjoner er det ett enkelt
arrangement som overgår alt.
– Høgdepunktet i karrieren min som sportsjournalist var OL på
Lillehammer. 16 magiske dager, som engasjerte hele Norge og hele NRK, og jeg
fikk lov til å være programleder fra kulturhuset Banken. Hver gang jeg hører
eller ser noe fra OL på Lillehammer, så får jeg assosiasjoner om det enorme
folkehavet. Og det var sol hver dag, bortsett fra én dag, sjøl om det var
kaldt. Alle var fornøyde, og alt var bare herlig. Det var en slik tomhet når
det var over. Heime igjen i Oslo gikk jeg bare rundt og surret i tre dager, da
OL var over. Vi var på Lillehammer til mandagen etter, og den gågata, som ble
døpt om til stågata, plutselig var den helt tom.
Trio: De siste årene har Karen-Marie Ellefsen
kommentert friidrett i team med Jann Post (t.v.) og Vebjørn Rodal. Foto: Privat
Sterke røtter
– Foreldrene mine bodde i Begnadalen, men sjøl etter at de ble borte,
så er jeg fortsatt en del i Begnadalen. Søstera mi og jeg har overtatt et hus
og ei tomt på nesten fire mål. Det har vært mye grasklipping og lauv som skal
rakes. Siden 2007 har jeg hatt traktorklipper, men før det gikk vi og skyvde
foran oss en mindre grasklipper, minnes Karen-Marie.
– Jeg er glad for å komme tilbake til Begnadalen, og jeg tilbringer mye
av fridager og ferie der på sommeren og høsten.
– Hva som blir den siste arbeidsdagen min vet jeg ikke riktig, men jeg
runder 70 år tirsdag 25. august. Jeg skal jobbe litt etter det, men jeg prøver
å ikke tenke på det. Jeg håper å få med meg noen Diamond League- stevner i
friidrett, hvis de kommer i gang igjen på høsten.
Uforsiktige folk
Karen-Marie har respekt for koronapandemien som har hengt over oss i
flere måneder nå.
– Jeg er fortsatt redd, og tar stadig forholdsregler. Jeg syns folk har
blitt uforsiktige de siste ukene. Jeg går tidlig i butikken på morgenen, og jeg
har begynt å kjøre bil til jobben på Marienlyst, sjøl om det er gangavstand.
Folk bryr seg ikke om å vise hensyn, og jeg tar heller ikke kollektivtransport
for øyeblikket, sier 69-åringen.
– Hva skal du tilbringe pensjonisttilværelsen med?
– Jeg tror ikke jeg kommer til å se så mye sport, men jeg dukker nok
opp på de store arrangementene, som Bislett Games og Holmenkollen hvis det blir
fint vær.
Netflix og NRK-app
Når Karen-Marie setter seg foran flatskjermen er det drama og serier
det går i, på den nye NRK TV-appen og Netflix.
– Jeg strikker også mye, til meg sjøl, men har snart ikke mer plass i
skapene. Strikking er terapi for meg, og jeg har alltid likt å strikke, noe jeg
lærte i ung alder..
– Men det viktigste blir å holde seg frisk, og jeg vet at jeg bør
skjerpe meg og trene litt. Jeg skal som pensjonist bli flinkere til å gå turer,
for de siste månedene har disse turene stort sett gått mellom kjøkkenet og
stua. Og så går jeg noen trapper på jobben da i stedet for å ta heis. Men; jeg
må bli flinkere til å trene og holde kroppen i gang. Utover det har jeg ingen
planer.
Ingen bok eller
foredrag
Mens flere NRK-kollegaer har skrevet bok eller holdt foredrag etter
endt tjeneste i statskanalen er Karen-Marie av en helt annen oppfatning.
– Jeg skal ikke skrive bok, og ikke holde foredrag. Det skal jeg
absolutt ikke.
Karen-Marie er alltid veldig godt forberedt og stylet når hun viser seg
på TV. Heime er det annerledes.
– Heime er jeg ikke pynta. Jeg går i behagelige ting, joggedress eller
noe annet som er behagelig. Men som pensjonist skal jeg bli flinkere til å kle
meg ordentlig, også på heimebane.
Elsker å shoppe
For sportsankeret i TV-sporten er klær en lidenskap.
– Hvis vi er så uheldige for lommeboka at vi bor på et hotell nær ei
handlegate i en storby, så har jeg røket litt. Men de fleste av klærne jeg
bruker på TV er i NRKs eie. Vi har en stylist som hjelper oss, og klærne er
spesialkjøpt til meg. Noen ganger blir vi med ut og handler; andre ganger
kommer hun tilbake med klær. Hun tvinger ikke på meg noe, og er det noe jeg
ikke liker, så sier jeg at dette vil jeg ikke ha. De siste 25-30 åra har vi
hatt hjelp til klær i NRK-sporten.
– Jeg har aldri kommet for seint på jobb, men noen ganger har jeg
kommet for tidlig på jobb, fordi jeg har tatt feil av tidlig- og seinvakt. En
gang var jeg i ferd med å forlate Marienlyst etter endt dagvakt, men så viste
det seg at jeg skulle være programleder på kvelden. Jeg er glad for at det ble
oppdaget i tide, sier Karen-Marie, som syns tidspresset er det mest krevende ved
å være direkte på norsk TV.
Alltid forberedt
Karen-Marie setter sin ære i alltid å være godt forberedt til sending.
– Det er en kontinuerlig prosess, og det er krevende. Det ble betydelig
enklere etter at vi fikk internett. Før i tida reiste vi rundt med tjukke
permer og bøker med informasjon, men nå kan vi få det opp på nettet på noen få
sekunder.
– Vi har resultatmonitor, men før hadde vi en assistent, som måtte
fange opp resultatene ute på banen. Jeg har alltid forberedt meg godt, og jeg
husker en dansk turnkommentator som sa til meg en gang; du forbereder deg, men
du får bruk for maks 15 prosent av det du har forberedt deg på. I jobben som
kommentator og programleder er 75 prosent av jobben forberedelser. Denne jobben
er som å gå opp til eksamen hver dag, og hele det norske folk er sensorer.
Ikke hjernekirurgi
– Det er ikke hjernekirurgi vi driver med, men det skal være nøyaktig
og riktig.
– Du kommenterer også utendørsidrett om vinteren, i kalde hoppbakker.
– Når jeg står der ute og er intervjuer og programleder i hopp, er det
ingen som har tvinga meg til det. Det har vært kaldt noen ganger, må jeg
innrømme, men det er mye verre når det regner. Under hoppuka i Innsbruck for
noen år tilbake, så var det regn hele tida, og så våt har jeg aldri vært, uten
å bade. Det striregnet i fire timer, og det verste var at vi skulle kjøre til
Salzburg rett etterpå,. Da vi kom fram hang det våte klær over hele badet.
Nettsideansvar: Reidar Schlytter