Høgfoss e-verk i 100 år
Klipp fra avisa-Valdres Av Anne Dyve
Publisert: 17. september 2016
9. september 1916 ble strømproduksjonen satt i gang i Begnadalen. 9. september 2016 ble 100-årsjubileet markert.
Svend Oppegaard bivåner kraftverket som han har svært mange arbeidstimer på.
BEGNADALEN: De første planene om utbygging av Buvasselva ble lagt i 1910, men det var først i 1913–14 at Harald H. Hougsrud og Ole G. Waagaard fikk fart på sakene. Den 6. februar 1915 skrev de to kontrakt seg imellom om bygging av kraftverket, og begge forpliktet seg til å sette inn kr 25.000,- på konto til utgiftsdekning
Da, som nå, ble byggingen dyrere enn antatt, og de måtte begge ut med noen tusen ekstra for å dekke totalkostnaden på bortimot kr 75.000,-. 30. mars 1915 ble det skrevet kontrakt med Norsk Motor og Dynamofabrikk om levering av elektrisk anlegg og transformatorstasjon, og samme dag fikk A/S Myrens Verksted oppdraget om å levere turbinanlegget.
Våren 1915 startet en storstilt virksomhet med frakt av mye utstyr med jernbane til Hen, videre oppover med dampskip og siste etappe til Høgfoss med hest. Turbinrørene og annet tungt materiell kom med jernbane til Bjørgo, og videre med hest.
Ca 50 mann sto på lønningslista i byggefasen, til rundt 4 kroner dagen, 12 timers arbeidsdag med innlagt hvile. Inntaksdammen ble murt opp under Anton Linderuds ledelse, ovenfor Høgfossen i Buvasselva. Han gjorde solid arbeid, for dammen står likedan i dag, 100 år etter. I tillegg til selve kraftstasjonsbygningen ble det bygget en transformatorkiosk, hvor høyspenten på 5000 volt ble transformert ned til 220 volt før strømmen gikk i kabler i bakken ned til husene som skulle kobles på.
Primært ble strømmen produsert for de to Hougsrudgårdene, men det ble strøm nok til å lyse opp lamper i store deler av bygda for øvrig. De første abonnentene betalte kr 6,- pr. år for en 25 watts pære eller kr 12,- pr. år for en 50 watts pære. Etter noen år ble det bare betalt etter watt og ikke etter antall lamper. I 1930 var antall abonnenter kommet opp i 32, og på det meste var 91 abonnenter tilknyttet Høgfoss, fra fylkesgrensa i sør og opp til Enga.
Utdrag fra «HMS-plakaten» på veggen: Forsøk ikke at helde vand, brændevin eller lignende i en bevisstløs»
Skjær i sjøen
Det har vært flere skjær i sjøen for Høgfoss e-verk, og lynnedslag har vært en gjenganger. Flere ganger har generatoren brent opp etter lynnedslag. Først da man gikk over til en generator på 380 volt i stedet for 5000, tålte anlegget lynnedslag uten å brenne opp.
Is var også et problem i starten.
I de kaldeste periodene skar man med issag daglig for å holde åpen råk ved inntaket på dammen. Og mange tjente noen ekstra slanter på å samle mose på sommeren som ble brukt til å isolere vannrørene.
I de kaldeste periodene skar man med issag daglig for å holde åpen råk ved inntaket på dammen.
Konsesjon
En må ha tillatelse for å drive e-verk, og det har ikke alltid vært like enkelt å få konsesjon for Høgfoss. Etter at ny energilov kom i 1990, ble det opp til Sør Aurdal Kraftandelslag (SAK) å avgjøre dette. Høgfoss fikk tillatelse til videre drift i 1992, og avtalen gjelder «inntil videre».
4 andelseiere i dag
Ole G. Waagaard på Søgarn og Harald H. Hougsrud på Nordgarn eide opprinnelig en halvpart i Høgfoss hver. Etter Ole G. Waagaards død i 1948 ble flere eiendommer utskilt fra gården, til hans sønner. I dag er det dermed 4 andelseiere i Høgfoss e-verk, Marit (og Knut L.) Hougsrud, Ole Erik Waagaard, Turid Holden og Ole Georg Waagaard.
Strøm fra Høgfoss brukes i dag i 8–10 husstander inkludert de to store Hougsrudgardene, men alle er samtidig koplet opp til Sør-Aurdal Energi slik at de kan «slå over» når det er stopp på Høgfoss.
Harald Hougsrud ved instrumenttavla som han har daglig oppsyn med.
Historisk
På dagen 100 år etter oppstarten, møttes andelseierne, noen etterkommere samt andre personer viktige for kraftstasjonens ve og vel, på Høgfoss e-verk, med champagne i bagasjen. Jubileet skulle behørig markeres der eventyret startet.
Ved å tre inn i dette ærverdige gamle bygget, blir man virkelig hensatt mange år tilbake. Det å kunne skue den opprinnelige, 100 år gamle turbinen, generatoren og hele maskineriet i et kraftverk er ikke hverdagskost. På veggene henger gammelt verktøy fra A/S Myrens Verksted, på vegger og dører henger gamle skilt og oppslag. Vi får håpe at Harald Hougsrud, som har daglig tilsyn, har merket seg HMS-plakaten der det bl.a. heter «forsøk ikke at helde vand, brændevin eller lignende i en bevisstløs».
Hvorfor har Høgfoss e-verk overlevd når andre småkraftverk fra tidlig 1900-tall ikke har det? En forklaring er nok at Høgfoss ble bygget for vekselstrøm helt fra starten, mens de fleste andre ble bygget for likestrøm. En annen forklaring er kanskje at det aldri har blitt regnet på om Høgfoss faktisk er økonomisk lønnsom. Eierne her tar også andre verdier med i regnestykket, bl.a. ønsket om å bevare og respektere det arbeidet som er gjort gjennom disse hundre årene. Da består Høgfoss e-verk.
Champagne og middag
Foruten et besøk på Høgfoss med høy champagneføring, tok Anette Hougsrud gjestene med på en historisk gjennomgang av kraftstasjonens 100-årige eksistens. Sin kunnskap om historikken har hun samlet i et eget hefte som er kilde for denne lille oppsummeringen.
Anette Hougsrud tok forsamlingen med på en historisk reise.
Marit Hougsrud inviterte alle gjestene på jubileumsmiddag på Nordgarn, og er det ikke slutt, så kanskje de jubilerer ennå.
Høgfoss e-verk
Planleggingen startet i 1910.
Harald Hougsrud og Ole G. Waagaard skrev kontrakt om byggingen i 1915, og i 1916 sto e-verket ferdig.
50 mann sto på lønningslista i byggefasen, lønn 4 kroner dagen.
Totalkostnaden var på 75.000 kroner.
I dag er det fire andelseiere, og Høgfoss leverer strøm til 8–10 husstander.
Andelseiere, slektninger og andre viktige gjester feirer sin kraftstasjon.
Foto: Anne Dyve
Nettsideansvar: Reidar Schlytter