Sør-Aurdal – bare elendighet eller en ny start?
Klipp fra avisa-Valdres
Av Jørn Damslora
Framtidsutsiktene i Sør-Aurdal er dystre, nok en gang. I løpet av seks måneder er optimisme og investeringsmuligheter snudd til realisme og sparekniv. Noen er overrasket, jeg er det ikke. Skal man løse utfordringene Sør-Aurdal står overfor, må man identifisere problemene og gjøre noe med dem. Det nytter ikke å bruke ostehøvelen gang på gang.
Slik jeg ser det er en fordummende bygderivalisering Sør-Aurdal’s største utfordring. Denne rivaliseringen medfører at kommunestyret i liten grad styrer etter fakta og framtidsutsikter.
Vi har en del fakta i Sør-Aurdal:
Folketallet går ned med 17,2 innbyggere i snitt per år (Ssb 1.1.2003-1.1.2013).
Elevtallet synker med ca. 10 elever i snitt per år de neste fem årene. Dette er beregnet ut ifra antall unger som er født.
Vi vet at det brukes mange kroner per skoleelev i Sør-Aurdal. Nasjonale prøver indikerer at de høye skolekostnadene ikke gir resultater i form av tilsvarende gode resultater.
Vi har en skoleleder og fire rektorer som hver koster kommunen vel 600.000 kroner, mens Etnedal kommune har en person som dekker alle disse stillingene.
Vi vet at mange kommunale bygg er i meget dårlig forfatning.
Det eksisterer planer om å bygge kulturhus til ca. 100 mill. kr. på Fossvang.
Vi vet at navnet Fossvang betyr flate ved foss.
Vi vet at elva har inntatt flaten ved fossen to ganger etter 2006.
Vi vet at vannmengden ned fossen i 2007 og 2013 var 50-årsflom, og tilsvarer 360 tonn vann per sekund (de siste 80 tonnene gikk gjennom kraftstasjonen).
Vi vet at klimaforskere spår mer ekstremvær med mer nedbør.
Vi vet at det nye renseanlegget planlegges for 200-årsflom (223,4 moh. ved renseanlegget), vi vet at Etnedal bygger nytt renseanlegg med 1000-årsflom i tankene. Vi vet at 200-årsflom medfører ca. 700 tonn vann per sek i Bagn, mens en 1000-årsflom medfører ca. 1000 tonn vann per sek. Som elvepadler vet jeg at dobbel vannmengde gir firedobbel kraft. Som historieinteressert vet jeg at elveløpet ved Fossvang er smalnet inn mange ganger etter forrige storflom i 1860.
Jeg vet at flom medfører tre utfordringer:
1. Høyden på vannet.
2. Gravekraften i rennende overflatevann.
3. Usynlige utgravinger i grunnen.
Den første utfordringen er lettest å se og lettest å gjøre noe med. Det vanskelige er å få steinmassene til å holde for utfordring 2 og 3.
Sør-Aurdal kommune har nå muligheten til en ny start ved å investere 100 mill. kr. i en moderne flomsikker sentral sentralskole en del kilometer sør for Bagn. Hvert år kan man da spare to mill. kr. på skoleledelse. Hva man sparer i årsverk ellers vet jeg ikke, men det blir en del. Vi slipper diskusjonene om hvilken skole som skal få de 10 nye pc-ene, hvem som trenger smartboard mest, hvor mye penger som skal brukes på buss til basseng osv. Vi slipper diskusjonene om hvilken skole som er dårligst vedlikeholdt og hvor man skal investere først. Etter hvert vil trolig alle kunne samarbeide om scene, basseng og idrettshall, både i bygge- og bruksfasen. Vi vil trolig stå sterkere når overgangen fra kveldsbasert foreningsaktivitet til heldagsskolen med aktivitetstilbud kommer for fullt og kveldstilbud som krever noen mennesker som samarbeider som for eksempel korps, kor og andre lagspill har større mulighet for å eksistere og faktisk kunne nå et høyere nivå med samlokalisering.
Jeg tviler på at 3144 sør-aurdøler ser på denne muligheten til ny start med positive øyne, men jeg håper de 25 folkevalgte og kommuneadministrasjonen tør å vurdere alle muligheter. Jeg håper også at de 25 utvalgte har ryggrad til å tenke framover i tid. Hva løsningen bør bli er ikke godt å si, men skal hver stein snues så bør en sentral sentralskole med bygdebaserte barnehager eller oppvekstsentre som også dekker skoletilbudet for de yngste skoleelevene, utredes seriøst.
Det viktigste er at vedtaket som gjøres i 2014 også er et godt vedtak for 2034.
Jørn Damslora,
Bagn
Nettsideansvar: Reidar Schlytter