Jeg burde ha sakt noen ord i begravelsen eller minnesamværet, men det ble for gripende og følelsesladet, slik at det måtte bli noen ord her i stede.
Du ble født 29. oktober 1961 i Plassen. Der hadde du to eldre søsken og det kom ei søster til senere. Berthe Marie og Gunnar var jordnære og dere fikk en trygg og god barndom. Dere fikk tidlig ta del i arbeidet. Du er en del av en helt spesiell familie. Med det mener jeg de er spesielle, da de står hverandre svært nær.
Mange familier har nære familiebånd, men her er det helt spesielt. De står sammen, stiller opp for hverandre og er lojale mot hverandre på alle måter. I barneårene plukket dere bær i skogen som dere solgte på veien, og de inntektene kom godt med. Du hadde og jobb på Veikroa på Nes. Du jobbet hos en familie på Bagn der du passet barn. Du fikk deg utdannelse på Leira og det er i barnehagene og skolen i Sør-Aurdal du har hatt ditt virke de siste årene.
Din kjærlighet her i livet ble Magne. Du flyttet inn på Rynning i 1985 der har dere skapt dere et godt hjem og har fått tre fine barn. Gården blir stadig rustet opp og utbedret, det være seg beboelseshus og låve. Alt er til enhver tid i orden. Dere har hatt hver deres oppgaver, du har syslet inne mens det er stort sett Mange som har tatt seg av det som skulle gjøres ute.
Du var ryddig i alt du gjorde, det var alltid ryddig og i stand. All matlaging foregikk med naturlige råvarer. Tidligere hadde foreldrene dine gris og du var med på slakteoppgjør. Du har kjøpt elg og delt opp dette selv. Når du og søsknene dine skulle lage kjøttkaker, kom dere sammen og stekte opp for et år. Faren din var flink til å dyrke grønnsaker og det ble gjerne nok til dere alle.
Du var en ildsjel og hadde et stort hjerte for dugnads ånd. Det var aldri nei i din munn. Du har hatt verv og oppdrag i alt av lag og foreninger i Begnadalen tror jeg. Nå ved din bortgang satt du i Begnadalen bygdeutvalg, ungdomskontakt i Begnadalen skytterlag, Begnadalen menighetsråd, du var klassekontakt i 10. klasse på SAUS og du satt i turkomiteen for avslutningsturen.
Det var du som tok kontakt med meg like etter at jeg flyttet til Begnadalen i 1998. Du satt i valgkomiteen i sanitetsforeningen. Du spurte om jeg kunne ta et verv der. Det var en forening som besto av unge fruer, den gangen og det var en fin portal til å bli kjent i bygda og med det trivelige bygdefolket her. Og siden har vennskapet vårt vært nær. Vi har hatt mange trivelige stunder sammen.
Dere har besøkt oss på hytta i Sverige hver sommer. Og i fjor fant dere og deres eget paradis i nærheten av vårt. Det ligger så fint til ved en innsjø. Dere har pusset det opp der også, slik at dere har fått det slik dere ønsker. Gjennom vinteren har du ikke følt det riktig i form, men har ikke helt konkret kunnet si hva som har plaget deg.
Rett før påske fikk du en vond beskjed. Du hadde det ikke godt, vi var sammen på hytta da du delte budskapet med oss. Du har vært sterk og vi har ikke hørt deg klage. Sommeren fikk vi dele sammen med familiene på hytta i Sverige, på besøk hos hverandre. Du var med i diskusjoner, engasjerte deg og sto på ditt. Vi har vært ved din side helt til det siste. Det har vært leit å se deg lide, når man ikke har fått gjort annet enn å være der for deg og eventuelt gjort litt praktisk.
Man har følt seg hjelpeløs, men samtidig godt å få delta i ditt sykdomstilfelle. Det er vondt at du er borte, men unner deg hvilen.
Kirken i Begnadalen var helt fylt i går ved din begravelse. Det var ikke plass til alle inne engang som ønsket å følge deg til den siste hvile.
Det viste hvilke betydningsfulle person du var. Signe prest sier i sine minneord at det burde jo heller ha vært en hyggelig fest tale som skulle leses, men slik ble det, dessverre ikke. Tante ungene dine hadde tekst på sløyfa at du var en spesiell tante og det var du og for mine barn. De kalte deg og tante. Det ble en gripende og personlig begravelse.
Du har vært engasjert i korpsmusikk og dine har jo vært med der. Du har stilt opp med alt du har kunnet bidra med der også. Det ble helt riktig med flygelhorn solo, spilt vakkert av Ole Fønhus. Det var Amazing Grace som er en Skotsk folketone og Slå ring om hverandre av Jahn Teigen. Den sistnevnte har kanskje ikke blitt brukt i begravelse i Begnadalen før, men det ble helt riktig. Det ble symbolsk for du ønsket å inkludere alle, om det var Kong Salomo eller Jørgen hattemaker.
Du var svært glad i å strikke og brodere. Det håndarbeidet du kanskje har måttet jobbe mest med, er kanskje den siste genseren du stikket nå på slutten? Det var en Marius genser til Isak ditt første barnebarn. Jeg er riktig stolt for at du klarte å bli ferdig med den. Det blir helt spesielt når «mommo» har laget den. Han hadde den på seg i bisettelsen og den var så fin. Markus får sikkert arve den når han blir større.
Kaffekoppen ved kjøkkenbordet, vinglasset med sjøutsikten på hytta, juleselskapene, turen til kirken alle disse felles opplevelsene, samholdet, gleden ved hverandres selskap får vi ikke leger dele.
Men det skal jeg ta med meg videre er gleden ved ditt bekjentskap, din raushet, ditt glade smil, din godhet for andre, din dugnadstanke, din gode latter, din gjestfrihet og alt dette tar meg med meg i mitt hjerte, minner og skal forsøke å leve slik videre.
Hvil i fred kjære venn ønskes av Trine Adde Hansebakken
Nettsideansvar: Reidar Schlytter