Reisebrev fra Thailand
Reisebrev fra Thailand
Ragnhild og Ove strømmen
Fra kokospalmeøya Samui i Siambukta sender vi en tropisk hilsen til ”dottens” lesere.
Da vi forlot Begnadalen for 2-3 uker siden viste gradestokken minus 20,4; her er det 26-28 varme. Like etter avreise kunne vi lese om skirenn som ble avlyst pga kulde, men nå er det vel ikke fullt så kaldt-. Positivt å lese om skøyteaktiviteter på Skutemobanen, og om Amatørteaterets forberedelser m.m.!
Men nå er vi altså HER, omgitt av ”Tropisk Aroma” i en frodig hage nord på øya. Stedet heter noe slikt som ”Bestemorheimen ” på norsk, kanskje fordi ekteparet som grunnla dette for ca 15 år siden da var i 70-åra. Nå har sønnen overtatt, men grunnleggeren mr. Lang, nå 89, putrer rundt i området på sin appelsingule scooter.
SAMUI er den neststørste øya i Thailand. Følger en kystveien rundt, er det en strekning på 66 km. Høyeste punktet er toppen Pom på 635 m.o.h. Inntil turismen gjorde sitt inntog i 1970-åra, kom inntektene hovedsakelig fra gummiplantasjer og kokospalmer. Palmene anses som så viktige at en lov forbyr høyere bygninger enn 4 etasjer, d.v.s. ikke høyere enn en voksen kokospalme.
Vårt første besøk på øya var i 1994, og siden er det blitt mange turer. De første åra bodde vi i hytter på stranda, og det var helt greit den gangen.
Nå er vi blitt gamle og bedagelige, ryggsekkene er bytta ut med trillekoffert, og vi vil ha litt mer komfort, som TV og kjøleskap. Vi får godt stell, kaffe tilberedt på nymalte bønner morgen og ettermiddag, av og til med thailandsk stryll eller med frukt av ymse slag. ”Residensen” koster oss snaue 150 kr pr døgn. Hos naboen, med samme strand og høy standard må du ut med 4-6000 kr pr døgn.
Avkjøling får vi ved å se skiflyging og hopp på EuroSport.
Rett utafor døra har vi vår egen ”private jungel”, med svømmebasseng som et blinkende øye i midten. Etter solnedgang og før daggry oppføres en intens konsert i kratt og tretopper, med gekkoer, frosker, sirisser, duer og apekatter som aktører. Om dagen er det fugler og sommerfugler som flagrer omkring.
Det er mye å se og oppleve her på Samui: Elefantriding, besøke krokodiller, se på fossefall, dra på båtturer, og ikke å forglemme alle Buddhist-templener. Men vi er ikke så nysgjerrige lenger, dette har vi opplevd før, nå bare later vi oss. Vil vi ta en tur til Nathon, som er ”hovedstaden” på øya, tar det ca 20 min. med songthaew, av enkelte kalt ”grisebil”. Det er disse doningene som sørger for offentlig transport , de går på kryss og tvers.
Fordi vi opp gjennom åra har tilbrakt så mye tid her, kjenner vi mange av de fastboende. Alltid trivelig å komme tilbake hit !!
MAT, det betyr thaimat ! Rett og slett fordi det passer oss best når vi er her. Mange små restauranter i gangavstand gjør det lettvint å fylle magen. For 13-40 kr, avhengig av hvor vi kjøper, får vi et velsmakende måltid.
Et av favorittstedene er ”PaDees”, som drives av Thailandske Padee, og Bill fra Southampton. Bill har vært sjømann og jobba for Fred Olsen i mange år. Da plukka han opp ganske mange norske gloser, så det blir mange morsomme samtaler. Dessuten er han litt av en filosof. Og han har stor repekt for alt som lever; her en dag hadde de besøk av en 120 cm lang slange ved siden av kafeen. Slangen var på jakt etter fugleunger, og ble behørig foreviga med Bills kamaera før den bokstavelig talt ble jaga på dør.
VELVÆRE for kropp og sinn får vi ”kjøpt” like oppi gata her. Søstrene Ou (49) og Aon (47) er kløppere på sitt felt, som er massasje, pluss fot, hånd – og hårpleie, og ”ear SPA” (Det betyr IKKE at de bruker spade i øra våre…). Begge setter sin ære i at kundene skal være fornøyde, og jobber ikke bare med sine sterke hender, men også med hjertet !
GODT Å VÆRE HER !
Koh Samui, januar 2556 (Buddhistisk tidsregning)
Varme hilsener fra Ragnhild og Ove.
Badekaret vårt
En ung, og en avblomstra.
Frokost i det fri.
Her bor vi. Huskatten i det fjerne.
Ledig her..
Mye godt i nærbutikken
Nabo
Nabo 2
Nabo 3 på kloss hold
Nabo 3 på nært hold.
Nabo 3.
Nabo 4.
Ou og Aon
P og Bill
Rullende gatekjøkken
Sognthaews
Stell pent med åndene, så går det deg vel..
Tempel
Vår private jungel
FOTO: Ragnhild og Ove Strømmen
Nettsideansvar: Reidar Schlytter